- Denne sangen handler om en lidenskapsforbrytelse: En mann oppdager at Delilah har vært utro mot ham, så når kjæresten går, dukker han opp på døren hennes og knivstikker henne i hjel. Teksten er myknet av en stiv rytme og et fengende refreng som egner seg til å synge, noe som fører til mange situasjoner der (ofte berusede) folkemengder synger, 'My my my Delilah...'
- Finnes det en ekte Delilah? Kommer an på hvem du spør. De offisielle skribentene for denne sangen går til det engelske teamet til Les Reed og Barry Mason, hvis andre kreditter inkluderer 'Here It Comes Again' av The Fortunes, 'The Last Waltz' av Engelbert Humperdinck og 'Kiss Me Goodbye' av Petula Clark (som også ble nummer 15 i USA i 1968).
Sylvan Mason, som var gift med Barry da disse sangene ble skrevet, hevder imidlertid at hun er medforfatter. Vi bekreftet påstandene hennes da hun viste oss rettsprotokoller fra skilsmisseoppgjøret som beviser forfatterskapet hennes. Hun har også blitt undersøkt av store aviser som anerkjenner henne som medforfatter, og Tom Jones nevner henne som en tekstforfatter på sporet i sin selvbiografi.
I 2001 sa Barry Mason til den britiske avisen Solen at han baserte sangen (minus blodsutgytelsen) på en jente han møtte på ferie i Blackpool, England da han var 15. De hadde en sommerfest, men da det var på tide for henne å reise hjem til Llandudno i Nord-Wales, fortalte hun Barry at hun hadde en kjæreste, og det var over mellom dem. Mason er sitert i avisen for å si: 'Jeg ble knust. Jeg ristet det aldri av meg, og jeg ble syk av sjalusi og mye smerte. Hun hadde mørkt hår, grublende øyne og hun var virkelig sprø. Hvis det er en typisk walisisk jente, så var hun den.
Mason sa at hun het Delia, noe som var umulig å integrere i en sang ('Hvorfor, hvorfor, hvorfor Delia' fungerte ikke). Et tiår senere, i samarbeid med Reed, fikk han ideen om å endre navnet hennes til Delilah, og de skrev den berømte sangen. «Jeg ble bare mer og mer opparbeidet for hver linje,» sa han. 'Jeg la mitt hjerte og sjel i den sangen - og det var slik 'Delilah' ble født.'
Solen satte i gang et søk etter den mystiske kvinnen som inspirerte sangen, og ba leserne ringe inn hvis de kjente Delia fra Llandudno. De avbrøt søket da de hørte fra Sylvan Mason, som forklarte at hun var med og skrev sangen og at det ikke fantes noen Delia. I følge Sylvan hadde Les Reed allerede skrevet refrenget 'Why, why, why Delilah', og teksten er basert på musikalen fra 1954 carmen jones . «Les Reeds idé var å skrive en moderne Samson og Delilah-sang, men vi lot oss rive med og det endte opp som carmen jones ,' hun fortalte WalesOnline , og legger til at linjen 'Jeg var fortapt som en slave som ingen kunne frigjøre' er en referanse til at Samson ble bundet.
Sylvan sier de komponerte sangen på to timer, og den bare rant ut. «Det handlet om fyrens kjæreste,» sa hun. «Hun hadde vært sammen med noen andre hele natten. Han var sjalu, og hadde sikkert drukket - og så stakk han henne.'
Bedt om å svare, fortalte Barry Mason Solen , 'Jeg har ingen kommentar til meningene til min tidligere kone.' - Sylvan Mason forklarte hvordan denne sangen kom sammen, fortalte Songfacts:
«I 1968, som vanlig var praksis, kom min daværende mann Barry Mason og musiker Les Reed sammen, vanligvis hjemme hos Les i Woking rundt det vakre polerte treverket, flygelet, eller noen ganger i et musikkrom på Frances Day and Hunter , rett rundt hjørnet fra Denmark Street. FD&H var de samlede utgiverne av Donna Music, Les 'første forlag. De ville kaste ut noen konsepter for en sang. Les ville bringe, eller jobbe med, en melodi, og en tittel ville vanligvis bli avtalt. Noen ganger tok Barry titlene mine til Les. En av dem 'Don't Linger With Your Finger on the Trigger', spilte Les inn selv, og dukket opp på Beat Club i Bremen for å synge den.
Deres første innsats ville bli lagt ned på den bærbare båndopptakeren vår, og Barry ville bringe dette, enten hjem til meg, eller til et kontor hvor vi kunne jobbe med det sammen. Vi ville begge ha en utklippstavle for å skrive ned ideene våre, og jeg ville skrive de ferdige tekstene på skrivemaskinen hjemme. Noen ganger fullførte vi fortsatt tekster og tok med utklippstavlene våre til et rom ovenpå i Les' Wessex-studioer mens arrangementet for demoen ble lagt ned og spilt inn.
Når det gjelder «Delilah», som ankom, en solrik morgen, via den vanlige båndopptakeren, ble det grove båndet spilt for meg på et kontor i Chappell Music, 19 St. George Street, hvor Barrys forlag (Patricia Music) var basert. I første etasje var det et lite rom med et piano og et skrivebord på venstre side av bygningen (slik du så ut fra gaten). Tilgang var via administrerende direktør Stuart Reids resepsjonsområde.
Melodien hadde allerede blitt lagt ned i sin helhet av Les Reed, som også hadde fått ideen til temaet for sangen, og et refreng som hadde to linjer med 'Iy Yi Yi, Delilah.' Les hadde foreslått at sangen skulle være basert på historien om en moderne Samson og Delilah, og Barry og jeg satte i gang.
Da Delila fant en måte å få 'Lulling Samson til å sove i fanget hennes, varslet de filistrene herskerne som ventet i skyggene for å fange ham. De klippet håret til Samson og, i hans nylig svekkede tilstand, bandt ham, stakk ut øynene hans og tvang ham til å male korn i fengselet på Gaza inn i en moderne kontekst, men jeg må innrømme senere Leonard Cohen. klarte å gjøre en fantastisk jobb med ' Hallelujah ' i 1984. Det var heller ikke en lett oppgave for ham. Han 'skrev tilsynelatende rundt 80 utkast til vers for 'Hallelujah', med en skriveøkt på Royalton Hotel i New York hvor han ble redusert til å sitte på gulvet i undertøyet og banke hodet i gulvet.'
Etter hvert som sangen utviklet seg, etter å ha slitt litt, bestemte vi oss for å gå over til å gjøre den om historien i filmen fra 1954 carmen jones som jeg hadde sett som ung jente og som var basert på sceneproduksjonen fra 1943 med samme navn av Oscar Hammerstein II, som var inspirert av en tilpasning av Prosper Mérimée-novellen fra 1845 Carmen , og der Harry Belafonte, oppslukt og betent av lidenskap, sjalusi og raseri, kveler horkvinnen Carmen (Dorothy Dandridge) mens hun håner ham. Han vugger den døde kroppen hennes og synger: «Sett meg høyt på et tre, så snart vil jeg være, med min kjære, babyen min, min Carmen» mens han lukker øynene hennes, og militærpolitiet kommer inn i rommet gjennom døren, og ta ham bort.
Den eneste linjen som gjensto fra det opprinnelige forsøket på bibelhistorien var 'Men jeg var fortapt som en slave som ingen kan frigjøre', som fortsatt så ut til å passe inn i den nye historievinkelen.
Det var en av de tekstene som bare rant etter at den opprinnelige ideen eller temaet har tatt tak. Det samme skjedde med ' Love Grows (Where My Rosemary Goes) ' som jeg skrev de fleste tekstene til med Tony Macaulay på slutten av 1969. Begge ble fullført uten omskrivning på under to timer.' - Tom Jones ble slått til ridder. Et lite kjent faktum om denne innspillingen er at en annen fremtidig ridder av riket sang på den, Elton John. I følge Philip Normans biografi Sir Elton , tidene var vanskelige for den daværende ambisiøse superstjernen, og han tok det sesjonsarbeidet han kunne få, og ble i dette tilfellet en umulig stemme i refrenget bak den melodramatiske Tom Jones #2-singelen «Delilah».
- 'Delilah' ble også spilt inn av The Sensational Alex Harvey Band, Connie Francis, Ray Conniff, Jerry Lee Lewis, The Platters og The Ventures. >> Forslagskreditt :
Alexander - London, England, for over 2 - Tekstforfatter Barry Mason ble spurt i et intervju med International Songwriters Association's Låtskriver magasin om han ofte ble inspirert av et tema når han skrev sanger. Mason svarte: 'Vanligvis ville det være en linje, spesielt en tittellinje, som ville være inspirasjonen for meg. For «Delilah» ble jeg inspirert av «Jezebel», den gamle Frankie Laine-hiten. Jeg pleide å elske 'historiesanger' da jeg var liten. Jeg gjorde en ting som heter «Kjør trygt Darlin».
- P. J. Proby, og amerikansk sanger som hadde noen få mindre hits på 60-tallet ('Hold Me', 'I Can't Make It Alone') var den første som spilte inn denne sangen, men han gjorde det under protest og nektet å gi ut det, så det gikk til Tom Jones.
I Probys originalversjon er refrenget 'Eye Yi Yi Delilah' - Tom Jones endret det til 'My My My Delilah.'
Probys gjengivelse dukket opp i 2008 da den ble inkludert på samlingen Det beste fra EMI-årene . - Tom Jones husket til The Mail On Sunday 6. februar 2011: 'Jeg husker da jeg først hørte 'Delilah', tenkte jeg: 'Dette er bare en komedieplate.' Min leder sa: 'Ja, men vi vil at du skal gjøre det seriøst.' Når du først hører det, tror du det er et brølende, vi-er-mestre-nummer. Men det handler faktisk om en mann som dreper en kvinne.
Den er spilt inn i stil med en gammel drikkesang – du kan se for deg alle trollkarene som vinker i luften på en gammel pub. Delilah er alltid flott å opptre på scenen – når publikum hører messingen i begynnelsen, begynner de å gå for det før jeg i det hele tatt åpner munnen.' - Sangen er populær blant tilhengere av Stoke City Football Club som har adoptert den som sin hymne. Historien forteller at sangen ble valgt da en gruppe Stoke City-fans hadde en alkoholinfundert sang på en pub. Da politifolk ba dem om å ikke synge noen sanger med banneord, kom 'Delilah' på jukeboksen og resten er historie.
- Etter at Tom Jones fremførte sangen før Wales' historiske rugbyseier over England i 1999, adopterte walisiske fans den som sin uoffisielle hymne. Den walisiske Rugby Union spiller nå sangen på Millennium Stadium før kamper.
- I 2014 ba Dafydd Iwan, folkesanger og tidligere president for Plaid Cymru (Party of Wales), walisiske rugbysupportere om å slutte å synge dette på spill fordi det bagatelliserer vold mot kvinner. Tom Jones svarte i et BBC-intervju: «Det er ikke en politisk uttalelse. Denne kvinnen er utro mot ham og [fortelleren] bare mister det... Det er noe som skjer i livet.' Han la til: 'Hvis det skal tas bokstavelig, tror jeg det tar moroa ut av det.'
Iwan fortalte da Vergen han prøvde ikke å få sangen forbudt, men han prøvde å få folk til å tenke på sangene de synger. «Alt jeg kan håpe på – og kanskje det håpet nå delvis går i oppfyllelse – er at neste gang du spenner ut denne svært sangbare sangen, sparer du en tanke på den stakkars kvinnen som 'ikke ler mer', og unngår å føle sympati for den stakkars torven som drepte henne fordi han 'bare ikke orket mer''
Sangens medforfatter Sylvan Mason veide inn på kontroversen, og fortalte Storbritannia Telegraf , 'Ikke klandre Delilah for alt dette – skyld på øl. Grunnen til at det er mer vold i hjemmet etter rugbykamper er fordi menn har drukket... Det har ikke noe med Delilah å gjøre.'
